Ny ‘muliggjører’: Data Space for byggenæringen – for å samle, dele og tolke krav, standarder, forskrifter, veiledninger, egenskaps- og miljødata – med KI-agenter.

Hvordan etablere et trygt, pålitelig og felles Data Space for bygg – til å bl.a. sjekke at modellen (BIM’en) møter kravene til miljø, økonomi og gjennomførbarhet?

Du kan følge arbeidet ved å registrere/oppdatere en gratis personprofil på https://bimverdi.no/logg-inn/ og krysse av for ‘BIMtech’ som interessetema.

Webinar 16. juni 2025 kl 14:00-14:55.

• Introduksjon ved Bård Krogshus, BIM Verdi. 5 min.
• EU’s satsing på Data Spaces for trygg deling av data som basis for effektive arbeidsprosesser og nye tjenester. Ved Arne Jørgen Berre, sjefsforsker ved Sintef Digital. 20 min.
• Hva er mulige tjenester og verdier fra et norsk Data Space for byggenæringen og hvordan kan det settes opp? Ved Hermund Arntzen Dale, leder av Senter for datadrevet innovasjon i Smart Innovation Norway. 10 min.
• Status, diskusjon og kartlegging av interesse for å delta i oppsett av videre arbeid med bl.a. prosjektsøknad.

Opptak er tilgjengelig for registrerte nettverksdeltakere i folderen ‘Arrangement’ i Teams-gruppen ‘BIM Verdi Deltakerforum’

Målet med webinaret var å informere og diskutere Data Space som mulig satsing i form av et prosjekt/søknad, samt kartlegge anvendelser, innhold, tjenester og interesser fra mulige deltakere.

ByggChat-initativet er under utvikling i samarbeid med bl.a.:

Noe bakgrunnsinformasjon om Data Spaces

Fragmentert data og manglende standarder hemmer innovasjon. Sikker deling av data mellom offentlige og private aktører kan åpne for effektiv ressursbruk, smartere tjenester og nye forretningsmodeller.

Digital omstilling i bygg-, anlegg- og bysektoren krever nye måter å dele, forvalte og utnytte data på tvers av aktører og sektorer. Data Spaces er et rammeverk som utvikles i EU for sikker og kontrollert datadeling basert på europeiske verdier som datasuverenitet, tillit og interoperabilitet. Se oversikt over pågående data spaces her.

BIM Verdi bygger opp praktisk kunnskap og nettverk på Data Spaces i vår BIMtech temagruppe for å utforske og bruke konseptet slik det er definert av det EU-finansierte Data Spaces Support Centre (DSSC) og European data space for smart communities (DS4SSCC).

Sammen med bl.a. Senter for Datadrevet Innovasjon i Smart Innovation Norway vil vi teste om Technical Building Blocks i Blueprint 2.0 i DSSC – kan egne seg for vår ByggChat-satsing – med sikker datadeling og KI-spørring av prosjekt/BIM-data mot maskintolkbare ‘føringsdokumenter’ som krav, standarder, veiledninger etc.

Plassering i BIM Verdi

Presentasjonen er en del av arbeidet med å etablere innovasjonssatsingen www.bygg.space med kobling til bl.a. BIMtech– og MiljøBIM-gruppene i BIM Verdi.

ByggChat-prosjektskisse

Mål: Grønnere, raskere, rimeligere, bedre prosjektering og bygging.

Anvendelser:

1. Bolig og leilighetsproduksjon: Grønnere, raskere, rimeligere boligproduksjon, ref. Regjerinsens mål om 130.000 boliger inne 2030.
2. Utvikling og bygging av formålsbygg (næringsbygg, skoler m.m.) med tydelige miljø- og kostnadgevinster ved hjelp av verifiserte, presise BIM-data, KI-agenter.

Foreslåtte moduler og piloter/case i ByggChat-prosjektet:

ByggChat er et innovasjonsprosjekt som skal skape smarte, KI-tjenester i form av bl.a. samsvarskontroll mellom prosjektinformasjon/BIM og føringsdokumenter (krav, forskrifter, standarder etc.), samt støtte 3-4 definerte brukercase/piloter innen byggesak, miljødesign av bygg, modellering for gjenbruk og verdikjede for tilgang til gjenbruksvarer.

‘Muliggjørende’ teknologier og ressurser:

• ByggDataSpace Bygg som CDE (Common data environment) skal gi KI-støttet kvalitetssikring og samsvarskontroll av anbud, tilbud, prosjekteringsplaner, modeller/BIM og rapporter i forhold til krav, forskrifter, standarder (‘føringsdokumenter’) som er maskintolkbare.
• BrukerCase med klare effektmål fra prosjektdeltakere.
• En ByggChat katalog med tilgang til ‘føringsdokumenter’, dvs. krav, standarder, veiledninger og tjenester som er påkrevd, verifiserte og nyttige for datadrevne spørringer og samsvarskontroll.
• Datadrevet tjeneste (BChat doc validator) som validerer og foreslår endringer/forbedringer av eksisterende føringsdokument (lead document) for å gjøre de ‘KI-klare’, dvs. kunne maskintolkes mhp generelt og byggfaglig innhold – med et resultat som gir mening.
• Guardrails (føringskontroller) som sikrer at byggeprosjekt og KI-bruk er innenfor juridiske, myndighetspålagte, faglige og etiske retningslinjer og policies, ref. føringsdokumenter i ByggChat katalogen.
• BChat Basis-agenter: verktøy og løsninger som skal forstå, forenkle og effektivisere grunnleggende, tidkrevende administrative og byggfaglige oppgaver og prosesser.
• Innledende sondering om behovet for en norsk språkmodell for byggenæringen med verifiserte, regelbaserte begreper, data og tekster. Dette vil bli vurdert ut i fra behov, kost/nytte og budsjetter.

Mål og delmål:

• Doble produktivitet og miljøeffekt i pilotene A-D ved å bygge en plattform for ByggChat-tjenester (ByggChat BASIS), eks. for raske og effektive prosjekterings-prosesser i forhold til krav, føringer, standarder etc. som myndigheter og oppdragsgiver krever.

Målgrupper: Bygg, eiendom og IT

Midler:

• Sikret data space
• Maskintolkbar kunnskapbase ==>
• KI-verktøy
• Praktiske behov og målsettinger

Aktiviteter og leveranser:

BChat katalog/kunnskapsbase med verifisert og maskintolkbart innhold:

• Føringer
  • myndighetskrav, forskrifter og tilhørende veiledninger, eks. TEK 17, §17-1
  • påkrevde standarder
  • kommunale reguleringsplaner og tilhørende tjenester (pilot B).
• Ressurser
  • begrepsdefinisjoner og regelbaserte vokabularer, eks. maler, PDT’er.
  • veiledninger og metodikk, eks. POFIN fra bSN.
  • miljødata og tilhørende tjenester i form av EPD’er etc. (pilot C).
  • modellerings- og logistikk-tjenester som bruker åpen BIM (pilot D).
  • omforent oversikt over donorbygg, gjenbruksvarer med dokumentasjon og tilgjengelighet i tid og sted. Bruk av OmbruksPDT m.m. (pilot E).

Referanser:

• Digitalt veikart 2.0, kap. 4, s. 9
• Webinar 6.02.25
• Aktuelle tema-grupper i BIM Verdi: BIMtech

Aktiviteter i ByggChat BASIS:

1. Beskrive et utvalg brukersituasjoner (ByggChat-piloter) som har klare effektmål fra prosjektpartnere. Se forslag til ByggChat-piloter under.
2. Etablere en ByggChat-katalog over aktuelle data og ‘føringsdokumenter’ som er pålagt og vesentlige for å realisere ByggChat-pilotene. Dette kan være krav, standarder, veiledninger, berepsdefinisjoner, regelbaserte vokabularer og egenskapsdata med kategorier, ontologier, tilgjenglighet, bruksbetingelser, relasjoner/avhengigheter og status for maskintolkbarhet m.m.
3. Etablere et sikret Data Space eller annet hensiktsmessige dataområde for ByggChat-katalogen og KI-agenter som kan brukes til å sjekke modeller/BIM’er, prosjektbeskrivelser etc. mot ‘føringsdokumenter’ fra myndigheter og oppdragsgivere, ref. pilotene A-D i ByggChat-initiativet.
4. Etablere strukturer, ontologier, metadata og tjenester for en kunnskapsbase/katalog over aktuelle internasjonale og nasjonale standarder og føringsdokumenter (ISO, CEN, POFIN/buildingSMART, DIBK, GS1 etc.), begrepsdefinisjoner og regelbaserte vokabularer.
5. Analyse, klargjøring og opgradering av tradisjonelle, verifiserte føringsdokumenter (krav, standarder, forskrifter, veiledninger etc.) slik at de kan brukes til maskintolking med KI-verktøy mot modell/BIM for samsvarskontroll, optimalisering og rapportering av miljø og kostnad.
6. Utvikle metodikk og (KI) verktøy for å sjekke om et ‘føringsdokument’ (krav, forskrift, veileder, standard etc.) har innhold, struktur og referanser slik at dokumentet/filen kan maskintolkes, eks. av en KI-agent med et resultat som gir mening og troverdighet. Dette må gjøres på et generelt nivå (se under) og et byggfaglig nivå mot pålagte og aktuelle føringer.
   • Vanlige forbedringsområder på generelt nivå er:
     • Klargjøring av språk og struktur
     • Unngå tvetydighet: Bruk presise og entydige formuleringer. Ord og uttrykk som “eller tilsvarende”, “bør”, “kan”, “mulig” bør byttes ut med klare krav eller anbefalinger.
     • Standardiserte begreper: Definer alle viktige termer eksplisitt i starten og bruk dem konsekvent gjennom hele dokumentet.
     • Kortfattede setninger: Del opp komplekse setninger i mindre, enklere enheter som er lettere å tolke maskinelt.
   • Sjekk av føringsdokumenter på et byggfaglig nivå:
     • er i samsvar med/dekker myndighetspålagte krav og føringer for datastruktur, miljøbelastninger, etikk, sikkerhet etc. (‘guardrails’)
     • bekriver/ referer til avhengigheter med andre, underliggende standarder
7. samarbeid – og kunnskapsbygging – med avgivere av ‘føringsdokumenter’, eks. EU, Standard Norge, ISO (se ISO sitt SMART-program, DiBK, DFØ, NKF (Norsk Kommunalteknisk Forening).
8. teste, validere og bistå i utvikling av KI-agenter som kan analysere og rapportere ‘uklarheter’ og mangler i et tradisjonelt føringsdokument og utvikle føringsdokumentet til en ‘SMART’-versjon som gir svar – med mening – fra en KI-spørring mot SMART-dokumenter.
9. bruke ‘SMART’-versjoner/KI-klargjorte føringsdokumenter mot BIM-data og dokumenter fra byggeprosjekt for å
   • finne – og korrigere – feil, uklarheter og mangler. Eksempler:
     • DiBK pålegger bl.a. bruk av bygningsdelstabellen fra standarden NS 3451 i sin TEK 17, §17-1 – for utforming av klimagassregnskap. Er korrekte bygningsdeler angitt i BIM’en?
   • avstemme prosjektplaner mot veiledninger som ISO 19650 etc.
   • utforme kontraktsvedlegg, opplæringsmateriell m.m.

Pilot A: Byggeplaner mot kommunale reguleringsplaner. Samlet, maskintolkbar tilgang til kommunale reguleringsplaner for å finne aktuelle byggeområder.

Pilot B: Miljødesign av bygg. Online klimagassimuleringer som designverktøy i prosjekteringsfasen som vil gi de mest optimale, bærekraftige byggeprosjektene.

Pilot C: Presis modellering og logistikk for produksjon, logistikk, montering, demontering og gjenbruk av prefabrikkerte, bygningsdeler.

Pilot D: Minumum 10% ombruksvarer inn i nye byggeprosjekter. Tilgang til dokumenterte ombruksvarer i prosjekteringsfasen som kan gjøre det enkelt å planlegge for praktisk og økonomisk bruk av ombruksvarer.

Operativ deltakelse i prosjektarbeid er forbeholdt prosjektdeltakere i BIM Verdi.
Se deltakeroversikt her.