BIM’en som inngang til all bygningsinformasjon
Med gjennomgånde bruk av BIM er det enklere å bygge, bruke og forvalte geometri og informasjon knyttet til ulike byggets livsløpsfaser.
BIM’en som informasjonsbærer – fra byggesøknad til prosjektering, bygging, drift og ombruk – eller som underlag for klimagassberegninger
Vi må i større grad diskutere formålet med maskinlesebare og maskintolkbare data i bygg, anlegg og eiendomssektoren, enten det er mer statiske BIM-data med geometri og egenskaper eller dynamiske data fra sensorer, datafangst ved bruk av kunstig intelligens (AI), språkteknologi, semantisk teknologi, maskinlæring m.m. Hvilke BIM-data skaper verdi for hvem – i hvilke brukssituasjoner?
Vi vil bruke disse ‘formåls-BIM’ene, der dette gir mening for våre krevende brukere og innovative ‘muliggjørere’.
- MiljøBIM: Dette er et prosjekt med støtte fra Viken fylkekommune (www.bimverdi.no/miljobim) som skal gi bedre konkurranskraft for utførende gjennom enklere, bedre og billigere klimagassregnskap – i første omgang.
- ByggesaksBIM: kommunene vil kreve BIM som format for byggesøknaden, bl.a. for å bruke regelsjekkere og validatorer som sjekker BIM’en mot forskrifter og krav – raskere, bedre og mer effektivt.
- ProsjektBIM: Vi viderefører og forsterker arbeidet med bl.a. varelogistikk og -egenskaper, inkludert prefab.
- EiendomsBIM: En ny satsing med bl.a. Møller Eiendom som bruker – og Hemy som en av flere ‘muliggjørere’. Tema: bedre dataflyt i eiendomsdrift samt gjenbruk av data fra prosjektBIM’en over i driftssystemer.
- SirkBIM: Hvordan kan vi etablere, berike, vedlikeholde og bruke BIM’en som datagrunnlag for bygninger som materialbanker, og analysere og dokumentere hvor sirkulært bygget er mht. inngangsverdier, demonterbarhet, potensialet for ombruk m.m.
Nå kommer kommuner med sterke føringer som vil stimulere til BIM som format for byggesøknader. I følge DIBK er dette ‘gryteklart’ og testet, bl.a med validatorer mot regelverket. Dette åpner for en ny og effektiv BIM-basert prosess som kan vare langt inn i driftsperioden for bygget og maner til diskusjoner om modell-oppsett og forretningsmodeller som støtter overføring og beriking av BIM’en mellom faser og fag i hele byggets levetid.
Vi vil bruke validatorer, regelsjekkere, kunstig intelligens (AI), språkteknologi, semantisk teknologi, maskinlæring m.m. for å tolke data og skape informasjon med relevant og nytte i praktiske løsninger for datadrevet modernisering av næringen. Da må datakildene være relevante, tilgjengelige og klare for bruk.
Åpne BIM-standarder som IFC er nødvendige, men ikke tilstrekkelig strukturer for fremtidens databehov. Spesielt vil økt automatisering – med koblinger til produksjonasystemer, roboter, sensorer m.m. – kreve smarte løsninger og koblinger mot egenskapsett i IFC-formatet. Vi ser imidlertid med interesse mot lansering av IFC 5, som visstnok skal støtte datastrukturer i smarte byer, smarte bygg etc.
Livsløsmodulene i NS 3720 er en nyttig struktur nå vi diskuterer bl.a. miljøbelastinger og klimagassregnskap.
Vi tror at BIM’em, men sine muligheter for visualisering, beriking og gjenbruk av data og geometri, den mest relevante bærer av – og inngang – til det aller meste av bygningsinformasjon – fra vugge til gjenbruk.
Vår arbeid med praktiske piloter og prosjekter i BIM Verdi har behov for et ‘veikart’, struktur og bekreper som kan skape mening og forenkle kommunikasjonen og effektivisere våre prosesser. Derfor forsterker vi bruke av BIM’en som gjennomgående ‘informasjonshub’ for utfordringer, oppgaver, piloter og tjenester gjennom hele livsløpet. Nøkkelen her er standardisert og maskinlesbare data som gir sømløs dataflyt og kan tolkes av bl.a nye AI-verktøy.
I BIM-temaene ser vi for oss følgende elementer som skal inngå i kunnskapsbyggingen:
- Krav og føringer. Myndighetskrav, behov og føringer. Se vårt forslag til relevante standarder (for deltakere)
- Datasett og -kvalitet. Hvilke maskinlesbare produkt- og egenskapsdata med vareidentifikatorer etc. trenger vi for oppgaven? Hvor finner vi disse datasettene og hvordan skal vi sikre kvalieten på de?
- Modell-oppsett. Hvordan skal BIM’en (IFC-modellen) settes opp for beregninger etc.?
- Verktøy. Hvilke funksjoner, verktøy og tjenester trenger vi – eks. for klimagassberegninger?
- IFC-modeller for utprøving. Vi tester datasett, BIM-oppsett og verktøy i reelle byggeprosjekter.
- Veiledere og opplæring.
BIM-data kan også har stor, potensiell verdi for andre næringer og situasjoner. La meg ta et eksempel: Brannen i et parkeringshus på Sola 7. januar 2020 ødela 1300 biler fordi sprinkelanlegget var satt ut av drift på grunn av vedlikehold. Skadeomfang: 360 mnok bygg + 1300 biler + inntektsavbrudd + +. Dersom forsikringsselskapet hadde på en eller annen måte fått varsel om bortfallet av slokningssystemet i form av endringer i driftsBIM’en, så hadde 1) enten premien blitt mangedoblet i det øyeblikket sprinkelanlegget ble koblet ut – eller 2) forsikringen blitt avsluttet grunnet brudd på forutsetningene i forsikringsavtalen.
BIM Verdi ser stadig på alternative anvendelser av BIM’en i et verdiskapingsperspektiv. Responsen fra forsikringsbransjen på dette mulighetsbilde var at de ikke har kunnskap eller kapasitet til å håndtere denne type data som påvirker deres risikovurderinger – og dermed premiefastsettelsen.
Vi ønsker å utfordre alle som har et forretningsmessig forhold til bygg, anlegg og eiendom til å sette seg inn i mulighetene med å bruke eksisterende data fra bygg i samspill med egne systemer.
Ønsker du å delta nettverksarbeid for verdiskaping med BIM?
Ta kontakt med Bård Krogshus på 95855555 eller se informasjon om registrering og betingelser her.
Som deltaker får til tilgang til grupper på Teams for prosjektinformasjon, kommunikasjon, andre aktører, piloter, modeller, erfaringsutveksling etc.
BIM Verdi er aktiv på feltene under som har en rød ramme.
Vi vil gjerne beskrive behov, definere utfordringer, finne rot-årsaker – og ikke minst – skape verdi for våre deltakere.
Vi bruker utviklingssirkelen for å skape varig verdi for våre deltakere
