MiljøBIM – et nĂŚringsutviklingsprosjekt for enklere, bedre, raskere og billigere klimagassberegninger for nybygg – ved bruk av data fra BIM’en.

Et prosjekt for mer effektive klimagassberegninger – støttet av Viken fylkeskommune.

Fra 1. juli 2022 kreves klimagassregnskap med faktisk bruk av byggematerialer. Se forskriften her.

  • MiljøBIM-prosjektet bygger praktisk kunnskap om hvordan klimagassberegninger kan gjøres med riktig data i BIM’en og inviterer bestillere, rĂĽdgivere, entreprenører m.fl. til erfaringsbygging, inkludert test av sine modeller med nye beregningsverktøy.

Anbefalinger til bruk av BIM til klimagassberegninger

Basert på analyser av IFC-modeller og deres egnethet som datagrunnlag for klimagass-beregninger, anbefaler vi at en IFC-modell (ÅpenBIM) må inneholde følgende data for at den skal kunne brukes til klimagass-beregninger med egende verktøy for dette.

  • Materialbeskrivelser / Produktreferanser
    • Materialbeskrivelser i tidligfase for ĂĽ koble til generisk EPD-data.
    • Produktrefenser nĂĽr produkter er valgt, for ĂĽ koble til spesifikk EPD-data. Evt. direkte referanse til riktig EPD.
    • Selve innholdet eller kvalitet pĂĽ EPD-data sjekkes ikke her.
  • Geometri og mengder
    • For ĂĽ beregne vekt.
    • Ulike analyseverktøy vil kunne beregne geometri ulik. Det anbefales derfor at designverktøyenes egne beregninger benyttes, og at disse eksporteres til IFC gjennom Basequantities.
  • Klassifisering iht. bygningsdelstabell NS 3451.
    • For plassering i bygget.

MĂĽlgrupper for prosjektet – og gevinstene for disse

  • Bestillere av bygg og klimagassregnskap: Enklere, samlet forvaltning av klimadata
  • Utførende (entreprenørersom vil bruke enklere og billigere verktøy for ĂĽ levere klimagassregnskap og maskinlesbare data
  • RĂĽdgivende ingeniører som ønsker ĂĽ levere maskinlesbare klimagassrapporter etter anbefalingene over
  • Muliggjørere:
    • Leverandører av generiske og produktspesifikke data – fĂĽr utviklingsmuligheter.
    • Leverandører av digitale verktøy og tjenester – fĂĽr markedsmuligheter i krevende kunder.

Fem hoved-aktiviteter i fase 1 (til mai’23)

  1. Krav, standarder og føringer. Hvilke myndighetskrav, standarder og føringer gjelder for mitt byggeprosjekt?
  2. Datasett som trengs. Hvilke maskinlesbare produkt- og egenskapsdata – og identifikatorerer – trenger vi for ĂĽ for ĂĽ kunne bruke nye verktøy til klimagassberegninger?
  3. Modell-oppsett. Hvordan bør BIM’en (modellen) settes opp for ĂĽ brukes til ĂĽ beregne og visualisere klimabelastninger?
  4. Beregningsverktøy. Hvilke verktøy og databaser passer til mine klimagassberegninger – for hvilke formĂĽl og faser?
  5. Testing av verktøy og løsninger. Vi tester og vurderer verktøy, data og modeller for klimagassberegninger. Hvilke verktøy kan entreprenøren selv bruke – for hvilke faser og formĂĽl?

I fase 2 skal formidle kunnskapen fra fase 1 – til de som ønsker ĂĽ bli mer effektive og konkurransedyktige aktører.

Aktivitet 1: Krav, standarder og føringer

Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) krever i TEK 17 klimagassregnskap med faktisk bruk av byggematerialer. Se forskriften her. Det er utarbeidet en egen temaveileder for ĂĽ oppfylle kravene om dokumentasjon av klimagassregnskap: «Veileder for utarbeidelse av klimagassregnskap«.

Direktoratet for Forvaltning og Økonomi (DFØ) har utarbeidt en kriterieveiviser med krav til miljøbelastninger i offentlig innkjøp for nybygg og rehabilitering.

Her er klimadata fra OneClickLCA visualisert som farelagte CO2-belastninger i modellverktøyet Revit.

Kravet til klimagassregnskap fra DIBK bestĂĽr bl.a. av

  • deler av Norsk Standard NS 3720:2018 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Se ogsĂĽ veiledningen her: NS 3720:2018/G1:2021
  • en gyldig, tredjeparts-verifisert EPD.
  • verdier fra generiske databaser kan ikke brukes i beregninger av transport (A4), materialer (A5), vedlikehold (B2) og utskiftning (B4)
  • avfall pĂĽ byggeplass skal regnes inn i klimagassregnskapet

I tillegg vil MiljøBIM-prosjektet sterkt anbefale ĂĽ bruke NS-EN ISO 22057:2022 : Datamaler for bruk av miljødeklarasjoner (EPD) for byggevarer i bygningsinformasjonsmodellering (BIM) – nĂĽr dette er pĂĽ plass. Se ogsĂĽ ned pĂĽ siden.

Livsløpsmoduler etter NS 3720:2018 (Metode for klimagassberegninger for bygninger)

Link til arbeid i Teams-kanalen for deltakere i prosjektet.

Aktivitet 2: Datasett og beregningmetodikk

For ü kunne gjøre klimagassberegninger trenger analyseverktøyene ü vite, pü generisk eller spesifikt nivü, byggobjektenes:

Materialbeskrivelser / Produktreferanser.

  • Materialbeskrivelser i tidligfase for ĂĽ koble til generisk EPD-data.
  • Produktrefenser nĂĽr produkter er valgt, for ĂĽ koble til spesifikk EPD-data.
  • Evt. direkte referanse til riktig EPD.
  • Selve innholdet eller kvalitet pĂĽ EPD-data sjekkes ikke her.

Geometri og mengder

  • For ĂĽ beregne vekt.
  • Ulike analyseverktøy vil kunne beregne geometri ulik. Det anbefales derfor at designverktøyenes egne beregninger benyttes, og at disse eksporteres til IFC gjennom Basequantities.

Klassifisering iht. bygningsdelstabell NS 3451.

  • For plassering i bygget.

Link til arbeid i Teams-kanalen for deltakere i prosjektet.

Aktivitet 3: Modeller og IFC-oppsett

  • Hvordan skal mengder angis i IFC-modellen?
  • Krav til BIM-orientert FDV-overlevering

Link til arbeid i Teams-kanalen for denne aktiviteten – for deltakere i prosjektet.

Aktivitet 4: Beregningsverktøy og datakilder

Oversikt over egnede verktøy kan møte disse kravene er under utarbeiding. De verktøyene vi ser pü nü er Madaster, OneClickLCA, LCAByg, Reduzer, Kvist, Holte Smartkalk, cobuilder Define m.fl.

Registrering (og vedlikehold) av dine verktøy skjer her (beta). Oversikt over verktøy kommer.

Link til arbeid i Teams-kanalen for denne aktiviteten – for deltakere i prosjektet.

Aktivitet 5: Testing av IFC-modeller, verktøy og løsninger

Hva skal vi lese fra IFC-filen?

  • Klassifisering.​
    • Systemkode NS 3451.​
    • Geometri.​
    • Grunnlag for volum og vekt.​
    • Eksportert Base Quantities.​
  • Materialbeskrivelse.​
    • ForstĂĽelig og spesifikk.​
    • Generiske eller produkt-spesifikke
  • Produkt-id. og EPD-info nĂĽr produkt er valgt. â€‹
    • GTIN, NOBB, EFO, EPD Norge-id ea.

Hvilke funn gjør vi ved testing av IFC-modeller?

Eksempler:

  • Alle modellene samlet. â€‹
  • Mangler materialkobling, klassifisering og geometri pĂĽ mange elementer.​
  • Materialbeskrivelser ikke nøyaktige nok til ĂĽ kobles til generiske eller spesifikke EPD.​

Du kan be om link til denne Teams-kanalen dersom du har IFC-modeller som du ønsker ü teste, eller har relevante verktøy som kan brukes til testing. Kontakt BIM Verdi pü Teams.

Vi tester om dine datasett og modeller kan brukes til klimgassberegninger

Modell #1 er Nedre Sem LĂĽve – et rehabiliteringsprosjekt i Asker Kommune.
Modell #2 er B7 prosjektert i Bispevika (Microsoft headquarter) fra A-Lab.
Modell #3 er et demobygg i Revit som er beregnet i OneclickLCA
Modell #4 er TorvbrĂĽten barneskole i Asker kommune.
Modell #5 er Lilleakerbyen med Mustad Eiendom og A-Lab arkitekter.
Modell # 6 er Langhusbadet i Nordre Follo kommune og Backe Østfold som entreprenør.
Modell #7 er Sophie Radich Skole i Lillestrøm Kommune
Modell #8 er Engelsrud Hageby i Nannestad med Mestergruppen
Modell #9 er demohuset Wavin House med rørsystemer
Modell #10 er Dyrløkkbakken i Frogn Kommune 
Modell #11 Bergerløkka mer rørsystemer fra Wavin

Aktivitet 6: Kunnskapsbygging og erfaringsutveksling

Annonseres senere.


Vi du vÌre med i BIM Verdi og MiljøBIM-prosjektet?

Bli med og digitalisĂŠr sammen – og lĂŚr fra andre – i reelle prosjekter:

Dersom du ønsker ü vÌre aktiv deltaker i MiljøBIM-prosjektet, kan du etablere en deltakerprofil i BIM Verdi (skjema #2 pü MinSide) og krysse av for MiljøBIM der. Vi tar kontakt!

Foreløbig har disse aktørene registrert seg som deltaker i prosjektet:

MiljøBIM er et prosjekt som skal skape effektivitet og økt konkurransekraft. Som deltaker blir du ogsü en del av BIM Verdi-nettverket. Da für du en profilside sammen med dine nettverkskollegaer her.

Styringsgruppe med strategiske og faglige ressurser

Det opprettes en styringsgruppe for MiljøBIM-prosjektet som vil bl.a. bestĂĽ av bl.a. NKF (Kommunalteknisk Forening), Viken Fylkeskommune, rĂĽdgivere, entreprenører og ‘muliggjørere’.

Med nÌringsutviklingsmidler fra Viken fylkeskommune til prosjektet MiljøBIM kan vi bistü med kunnskap og digitale løsninger som gjør din bedrift mer konkurransedyktige og kan møte kravene til klimagassberegninger pü en effektiv müte.

NB: Nettsidene er under oppbygging

Dette er kravene til kommunene i Osloregionnettverket

Kilde: Kommunalteknikk nr. 2/2022, s. 44

Du kan laste ned kravene her:

Utdrag fra kravsdokumentet:

Omfang av helhetlige beregninger: Det skal utføres en avansert klimagassberegning med lokalisering i henhold til tabell 1 i kapittel 7.7 i NS3720. Informasjonsmodul B8, transport i drift (kapittel 7.6 i NS3720) kan utelates fra beregningene, med mindre annet er spesifisert. Det betyr at følgende moduler alltid er inkludert: A1A5, B2B5, B6, C1C4 og D.

Energifaktor: Det skal benyttes to scenarioer for elektrisitet iht. kap. 7.5.3 i NS3720.

Transparente rapporter: Det skal rapporteres i henhold til kapittel 8 i NS3720. Resultater presenteres for hver informasjonsmodul som angitt i tabell 4 (hensiktsmessige tilpasninger tillates) Referanseenhet for presentasjon av resultatene er valgfri, men enheter som muliggjør omregning mellom referanseenheter må tydelig presenteres i rapporten (herunder m2 BTA, m2BRA, antall antatte brukere/personer og bygningens levetid) Som vedlegg til rapporten leveres resultater iht. tabell 4 og livsløpsinventar (bakgrunnsdata som kvantifiserer bygningen) i egnet filformat som gjør det enkelt å gjøre disse dataene maskinlesbare. .xls/Excel –format (er et greit utgangspunkt).

Eierskap til data: Byggherre bør minimum ha lesertilgang i OneClickLCA (eller tilsvarende) og tildeles rettigheter til redigering etter overlevering av bygget. Ved prosjektets slutt bør en kopi av Asbuilt-regnskapet overføres byggherre da klimagassregnskapet (bl.a. B6 og B8) skal oppdateres etter to ürs drift.

Krav til datakvalitet: Som det pĂĽpekes i kapittel 6.4 i NS3720, vil datakvaliteten vĂŚre lavere i innledende faser sammenlignet med beregningene ÂŤsom byggetÂť. Det forventes at man etter beste evne etterstreber datakvalitet pĂĽ nivĂĽ 1 i ÂŤsom byggetÂť-beregningene, sĂŚrlig for informasjonsmodulene A1A5, B3B5 og B6.

Vise samsvar med prosjektets klimagasskrav: Krav til klimagassutslipp er spesifikke for hvert enkelt oppdrag og fastsettes i tidligfasen av prosjektet. Den delen av klimagassberegningene som knyttes til kontraktskravet vil (som oftest) ha et mindre omfang enn den helhetlige beregningen (i punkt 1).

Vanligvis vil kontraktskrav til utslipp fra materialbruk vÌre knyttet til bygningsdelnumrene i 2 Bygning i henhold til NS 3431 inkluderes, og ikke utslipp knyttet til tekniske installasjoner (selv om dette er inkludert i klimagassrapporteringen). Kravet vil ogsü vanligvis knyttes til bare enkelte av informasjonsmodulene som angür materialer, som for eksempel A1A3 (evt ogsü A4+A5) og B2B5 (sÌrlig B4 utskifting). Men kontraktskravet kan ogsü omfatte transport av byggematerialer og masser (A4) og montasje og oppføring pü byggeplass (A5).