Innovasjonsprosjekter for å samle, koble og dele nødvendige data støtter grønne beslutninger og rapporteringer

Bygg.chat

• Et FoUI-prosjekt under utvikling – med utgangsounkt i et samspill mellom 4 innleverte skissesøknader til Grønn Plattform fra BIM Verdi, TØI, Sintef, IFE.
• En satsing på praktiske løsninger og målbar verdiskaping og bærekraft med bruk av ‘cutting edge’-teknologier som data space for bygg som et CDE (common data environment), validering av BIM-data etter formål, norsk språkmodell for byggenæringen for tolking av standarder og veiledninger, samt autonome KI-agenter og KI-assistenter.

Utkast til aktiviter i ByggChat med KI-assistenter og bruk av katapult-prosjekter for testing av brukercase med målsatte miljø-effekter.

Bygg.chat arbeider med å etablere et Data Space Bygg (DSB) som en delt datakatalog/markedsplass for koblede byggdata – og KI-assistenter som gjør det enkelt å simulere, rapportere og ta bedre, trygge beslutninger for optimale miljøvalg for arealutnyttelse, arkitektur, prosjektering, bygging og drift.

Prosjektet vil etablere en delt dataløsning (DataSpace) i form av datakataloger som samler, kobler (på metanivå) og deler maskinlesbare, maskintolkbare, verifiserte og oppdatert informasjon med egenskaps- og miljødata – for å ta de beste, grønne beslutninger om arealbruk, design, material- og løsningsvalg i hele verdikjeden – fra byggeplan til ombruk.

Målet er at DataSpace’et vil innhold oversikter og tilgjengelige detaljer i standarder, krav, reguleringsbestemmelser, veildninger, byggdata – med leveringslogistikk og bruksbetingelser – og som er semantisk (sømløst) koblet/’map’et – for enkel forståelse og bruk av mennsker og maskiner. Datasettene vil innholde tekniske, juridiske og økonomiske betingelser som ivaretar rettigheter og økonomi.

Bygg.chat vil være en ‘on-stop-datashop’ som også kan brukes for å validere digitale modeller av bygg (BIM), prosjektbeskrivelser, tilbud etc. – mot myndighetskrav og standarder ved hjelp av autonome KI-agenter og algoritmer.

Bygg.chat vil støtte datadrevet, grønn innovasjon i bygg, anlegg og eiendom (BAE) og avlaste og effektivisere deltakernes arbeid med tilgang til miljødata for arealplalegging, prosjektering, bygging, drift og ombygging/ombruk av boliger og formålsbygg.

Hovedmål for hovedsøknaden: Vesentlig øke produktivitet og forenkle gode miljøvalg i byggenæringene.

En hovedanvendelse for dette er tenkt å være Grønnere, raskere, rimeligere boligproduksjon av 130.000 boliger

Mål: Halvere klimabelastning for regjerningen ambisjoner om 130.000 boliger innen 2030. ‘Normert’ belastning er 20 mill. tonn CO2 (2,8 tonn CO2/år=644′ tonn CO2/år x 30 år).

• Presis modellering og logistikk for prefab: Byggeplass som monteringssted
  • Avfall ligger igjen hos byggevareprodusent.
• Nødvendige data (skal kompletteres):
  • Kommunale reguleringsplaner: KI-sjekk mot byggeplaner
  • BIM egnet for prosjektering med løpende LCA-beregninger (www.miljobim.no)
  • Sømløs logistikk (A1-A3) med transportdata for miljø.

Muliggjørende teknologier: Data space med standarder, forskrifter, miljø- og BIM-data og KI-agenter som maskinleser, -tolker, simulerer og rapporterer i forhold til brukerbehov og prosjektinformasjon

ByggChat er et innovasjonsprosjekt som skal skape smarte, KI-tjenester i form av bl.a. samsvarskontroll mellom prosjektinformasjon/BIM og føringsdokumenter (krav, forskrifter, standarder etc.), samt støtte 3-4 definerte brukercase/piloter innen byggesak, miljødesign av bygg, modellering for gjenbruk og verdikjede for tilgang til gjenbruksvarer.

‘Muliggjørende’ teknologier og ressurser:

• ByggDataSpace Bygg som CDE (Common data environment) skal gi KI-støttet kvalitetssikring og samsvarskontroll av anbud, tilbud, prosjekteringsplaner, modeller/BIM og rapporter i forhold til krav, forskrifter, standarder (‘føringsdokumenter’) som er maskintolkbare.
• BrukerCase med klare effektmål fra prosjektdeltakere.
• En ByggChat katalog med tilgang til ‘føringsdokumenter’, dvs. krav, standarder, veiledninger og tjenester som er påkrevd, verifiserte og nyttige for datadrevne spørringer og samsvarskontroll.
• Datadrevet tjeneste (BChat doc validator) som validerer og foreslår endringer/forbedringer av eksisterende føringsdokument (lead document) for å gjøre de ‘KI-klare’, dvs. kunne maskintolkes mhp generelt og byggfaglig innhold – med et resultat som gir mening.
• Guardrails (føringskontroller) som sikrer at byggeprosjekt og KI-bruk er innenfor juridiske, myndighetspålagte, faglige og etiske retningslinjer og policies, ref. føringsdokumenter i ByggChat katalogen.
• BChat Basis-agenter: verktøy og løsninger som skal forstå, forenkle og effektivisere grunnleggende, tidkrevende administrative og byggfaglige oppgaver og prosesser.
• Innledende sondering om behovet for en norsk språkmodell for byggenæringen med verifiserte, regelbaserte begreper, data og tekster. Dette vil bli vurdert ut i fra behov, kost/nytte og budsjetter.

Mål og delmål:

• Doble produktivitet og miljøeffekt i pilotene A-D ved å bygge en plattform for ByggChat-tjenester (ByggChat BASIS), eks. for raske og effektive prosjekterings-prosesser i forhold til krav, føringer, standarder etc. som myndigheter og oppdragsgiver krever.

Målgrupper: Bygg, eiendom og IT

Midler:

• Sikret data space
• Maskintolkbar kunnskapbase ==>
• KI-verktøy
• Praktiske behov og målsettinger

Aktiviteter og leveranser:

BChat katalog/kunnskapsbase med verifisert og maskintolkbart innhold:

• Føringer
  • myndighetskrav, forskrifter og tilhørende veiledninger, eks. TEK 17, §17-1
  • påkrevde standarder
  • kommunale reguleringsplaner og tilhørende tjenester (pilot B).
• Ressurser
  • begrepsdefinisjoner og regelbaserte vokabularer, eks. maler, PDT’er.
  • veiledninger og metodikk, eks. POFIN fra bSN.
  • miljødata og tilhørende tjenester i form av EPD’er etc. (pilot C).
  • modellerings- og logistikk-tjenester som bruker åpen BIM (pilot D).
  • omforent oversikt over donorbygg, gjenbruksvarer med dokumentasjon og tilgjengelighet i tid og sted. Bruk av OmbruksPDT m.m. (pilot E).

Referanser:

• Digitalt veikart 2.0, kap. 4, s. 9
• Webinar 6.02.25
• Aktuelle tema-grupper i BIM Verdi: BIMtech

Aktiviteter i ByggChat BASIS:

1. Beskrive et utvalg brukersituasjoner (ByggChat-piloter) som har klare effektmål fra prosjektpartnere. Se forslag til ByggChat-piloter under.
2. Etablere en ByggChat-katalog over aktuelle data og ‘føringsdokumenter’ som er pålagt og vesentlige for å realisere ByggChat-pilotene. Dette kan være krav, standarder, veiledninger, berepsdefinisjoner, regelbaserte vokabularer og egenskapsdata med kategorier, ontologier, tilgjenglighet, bruksbetingelser, relasjoner/avhengigheter og status for maskintolkbarhet m.m.
3. Etablere et sikret Data Space eller annet hensiktsmessige dataområde for ByggChat-katalogen og KI-agenter som kan brukes til å sjekke modeller/BIM’er, prosjektbeskrivelser etc. mot ‘føringsdokumenter’ fra myndigheter og oppdragsgivere, ref. pilotene A-D i ByggChat-initiativet.
4. Etablere strukturer, ontologier, metadata og tjenester for en kunnskapsbase/katalog over aktuelle internasjonale og nasjonale standarder og føringsdokumenter (ISO, CEN, POFIN/buildingSMART, DIBK, GS1 etc.), begrepsdefinisjoner og regelbaserte vokabularer.
5. Analyse, klargjøring og opgradering av tradisjonelle, verifiserte føringsdokumenter (krav, standarder, forskrifter, veiledninger etc.) slik at de kan brukes til maskintolking med KI-verktøy mot modell/BIM for samsvarskontroll, optimalisering og rapportering av miljø og kostnad.
6. Utvikle metodikk og (KI) verktøy for å sjekke om et ‘føringsdokument’ (krav, forskrift, veileder, standard etc.) har innhold, struktur og referanser slik at dokumentet/filen kan maskintolkes, eks. av en KI-agent med et resultat som gir mening og troverdighet. Dette må gjøres på et generelt nivå (se under) og et byggfaglig nivå mot pålagte og aktuelle føringer.
   • Vanlige forbedringsområder på generelt nivå er:
     • Klargjøring av språk og struktur
     • Unngå tvetydighet: Bruk presise og entydige formuleringer. Ord og uttrykk som “eller tilsvarende”, “bør”, “kan”, “mulig” bør byttes ut med klare krav eller anbefalinger.
     • Standardiserte begreper: Definer alle viktige termer eksplisitt i starten og bruk dem konsekvent gjennom hele dokumentet.
     • Kortfattede setninger: Del opp komplekse setninger i mindre, enklere enheter som er lettere å tolke maskinelt.
   • Sjekk av føringsdokumenter på et byggfaglig nivå:
     • er i samsvar med/dekker myndighetspålagte krav og føringer for datastruktur, miljøbelastninger, etikk, sikkerhet etc. (‘guardrails’)
     • bekriver/ referer til avhengigheter med andre, underliggende standarder
7. samarbeid – og kunnskapsbygging – med avgivere av ‘føringsdokumenter’, eks. EU, Standard Norge, ISO (se ISO sitt SMART-program, DiBK, DFØ, NKF (Norsk Kommunalteknisk Forening).
8. teste, validere og bistå i utvikling av KI-agenter som kan analysere og rapportere ‘uklarheter’ og mangler i et tradisjonelt føringsdokument og utvikle føringsdokumentet til en ‘SMART’-versjon som gir svar – med mening – fra en KI-spørring mot SMART-dokumenter.
9. bruke ‘SMART’-versjoner/KI-klargjorte føringsdokumenter mot BIM-data og dokumenter fra byggeprosjekt for å
   • finne – og korrigere – feil, uklarheter og mangler. Eksempler:
     • DiBK pålegger bl.a. bruk av bygningsdelstabellen fra standarden NS 3451 i sin TEK 17, §17-1 – for utforming av klimagassregnskap. Er korrekte bygningsdeler angitt i BIM’en?
   • avstemme prosjektplaner mot veiledninger som ISO 19650 etc.
   • utforme kontraktsvedlegg, opplæringsmateriell m.m.

ByggChat Pilot A: Samsvarskontroll av byggeplaner mot kommunale reguleringsplaner.

Referanser:

• Digitalt veikart 2.0, kap. 4, s. 9
• Aktuelle tema-grupper i BIM Verdi: ByggesaksBIM, BIMtech

• KI-assistert byggesaksbehandling: ‘Drømmeplanen’ for alle kommuner.
• Inkludere miljø-effekter ved naturinngrep

ByggChat Pilot B: Miljødesign av bygg

BIM for design, prosjektering og rapportering av optimal bærekraft

Referanser:

• Digitalt veikart 2.0, kap. 4, s. 9
• MiljøBIM-webinarer: 8. april 2025,
• Aktuelle tema-grupper i BIM Verdi: MiljøBIM, ByggesaksBIM, BIMtech

• Dynamisk kobling av BIM mot LCA-verktøy i tidligfase for klimagassrapportering, miljøsimulering, design og detaljprosjektering
• ‘Broen mellom BIM og klimagassberegninger’: En entydig spesifikasjon av hvordan en åpen BIM skal håndtere klassifisering på 2 og 3-siffer-nivå, geometri (volum og kg) og materialbeskrivelser slik at BIM’en kan brukes til troverdige og dokumenterte klimagassberegninger ihht TEK17, med korrekte bygningsdeler, materialtyper og mengder.
• Tjenester for KI-validering av BIM mhp riktig klassifisering (NS3451), geometri/volum (IFC quantities) og materialbeskrivelser.
• Piloter med dokumentert klima-effekt: 20% lavere CO2-belastning i ombygg og nybygg ved simulering av belastning FØR valg av løsninger.
• Online tilgang til miljødata for alternative bygningsdeler/objekter, inkludert ombruksvarer. (Pilot E)

ByggChat Pilot C: Presis modellering og logistikk for prefab og gjenbruk

Nødvendig prosjektering og logistikk for prefab som gjør byggeplassen til et monteringssted uten avfall.

Referanser:

• Aktuelle tema-grupper i BIM Verdi: BIMtech
• Digitalt veikart 2.0, kap. 4, s. 9

Prefabrikerte avløpsrør montert på rekordtid i Rakkestad

• BIM-data for produksjonssystemer (CAM)
• ‘Just in time’-leveranser basert på 4D BIM

ByggChat Pilot D: Minimum 10% ombruksvarer inn i nye byggeprosjekter.

Referanser:

• Digitalt veikart 2.0, kap. 4, s. 9
• Aktuelle tema-grupper i BIM Verdi: MiljøBIM, SirkBIM, BIMtech
• Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen‘

Effekter og databehov:

• Klima-effekt: Klimabelastningen fra solgte byggevarer i Norge ligger i størrelsesorden 11–14 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. 10% ombruksvarer utgjør 1-1,4 millioner tonn CO2. Kilde.
• Virkemidler: Samlet, omforent oversikt over aktuelle ombruksvarer
  • Videreutvikle og bruke OmbruksPDT 1,2, gjerne som Norsk Standard.
• Databehov: Samordne og tilgjengeliggjøre data fra ombrukskartlegginger (pålagt fra DiBK) i kommuner, donorbygg med egenskaper, tilgjengelighet i tid og sted.
• Forutsetninger for realisering:
  • Enkel søk og bestilling av ombruksvarer med opprinnelse, egenskaper/tilstand, risiko/garanti, lokasjon, priser inkl. transport.
  • Ombruksvarer i byggevarehandelen, dvs. OmbruksNOBB.

Referanse: DFØ’s krav om 30% vekting av miljø i offentlig byggeprosjekter.

• Samarbeid med ‘Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen‘ om søkbar nasjonal oversikt over tilgjengelige ombruksvarer med dokumentasjon.
• Scan-til-BIM av donorbygg og ombruksvarer med kobling mot NOBB og dokumentasjon.
• Ombruksvarer inn i byggevarehandelens sortiment.
• Prosjektdeltakere:
  • (kommer)

Har du case eller problemstillinger som krever bedre beslutningsunderlag og datasett som du ikke har i dag? Da kan du bruke vår case-registrering her.

KI-assistenter fra Bygg.Chat-satsingen skal gjøre det mulig å planlegge, prosjektere, bygge – og ombruke – raskere, billigere og dokumentert grønnere.

Eksempler på KI-assistenter som skal gi grønnere, billigere, raskere bygg:

1. ByggesakBIM: Byggeplan mot kommunale reguleringsplaner og forskrifter.
   • Se eksempel på areal-sjekk fra Struck.build under.
   • Drømmeplan for alle norske kommuner
   • Sjekk mot forskifter/DiBK/TEK og SAK.
2. ProsjektBIM/Prefab – av ulike bygningsdeler, eks. rør. Verktøyeksempel.
   • Krever presis modellering og logistikk
   • Avfallet legges igjen hos produsent
   • Byggeplassen blir et monteringssted som gir muligheter for nye arbeidsplasser
3. MiljøBIM/Klimagassberegninger: uttrekk av klimadata fra modell og andre kilder.
   • MiljøBIM som designverktøy for arkitekter og rådgivende ingeniører
   • Kobling mellom BIM, EPD-data, ERP- og LCA-verktøy – som styringsverktøy for miljø, økonomi og fremdrift.
     • Se www.bimverdi.no/miljobim
4. SirkBIM med Digital ombrukskartlegging: bruk av KI til modellering av eksisterende bygg med identifisering av mulige ombruksobjekter. Se SirkBIM

..andre forslag til KI-assistenter kan komme fra prosjektdeltakerne selv, innspill fra case-registreringer, spørreundersøkelse, faggrupper m.m.

Relevente kilder for KI-assistenter og språkmodell for bygg og eiendom:

En trenet, oppdatert språkmodell for bygg og eiendom – med begrep, krav, forskrifter, veiledninger, standarder etc. – vil utgjør kjernen og kilde for ulike KI-assistenter (copiloter) med definerte formål.

Svarene fra disse skal være troverdige, presise og dokumentérbare – med et språk og form som gir mening og praktisk nytteverdi for norske brukere.

En RAG-modell (Retrieval-Augmented Generation) med verifiserte datakilder skal gi riktige og relevante svar. Dette betyr at den leter i dokumenter og tekster som vi vet er riktige gang du skriver en instruks eller spørsmåll (prompting). Den behandler deretter informasjonen slik at den gir mening (augmentation) og lager et svar for brukeren (generasjon).

I motsetning til f.eks. ChatGPT, som er trent på en veldig stor mengde tekst og deretter bruker ‘summen’ av den innebygde kunnskapen for å gjøre sin beste gjetning på et svar, gir RAG-modellen mer presise og pålitelige svar fordi den finner den beste tekstreferansen i hvert innlegg og ikke på samme måte som ChatGPT kan ‘hallusinere’.

Ønsker du å være orientert eller delta i prosjektet?

Logg inn her (eller registrér ny bruker i nettverket)
og velg ‘ByggChat-satsingen’ i din kontaktprofil.

Ny Grønn Plattform-utlysning gir muligheter til delfinansiering av denne satsingen. Gi oss gjerne et signal om interesse – vi jobber sammen med sentrale aktører og inkluderer gjerne flere. Hovedsøknadfrist er 4. juni 2025.

BIM Verdi et et løsningorientert nettverk av krevende kunder og innovative leverandører som jobber sammen for å skape nye, digitale løsninger som gir mening og verdi for deltakere, samfunnet og miljøet.

Temagruppen BIMtech jobber med praktisk bruk av KI i bygg, anlegg og eiendom. Se oppsummering fra BIMtech-samlingene i 2024 her:

https://www.aiinaec.com/the-aec-ai-hub