Hva skal til for å gjøre en gammel skole om til boliger?

Det høres kanskje ut som et enkelt spørsmål.

Men ganske raskt dukker det opp mange flere:

Kan bygget faktisk brukes til boligformål? Hva sier reguleringsplanen? Hvilke krav gjelder for dagslys, brann, energi og inneklima? Hva med tilgjengelighet og utearealer? Hva kan beholdes, og hva må bygges om? Hvilke standarder må vi forholde oss til? Og kanskje viktigst – er dette egentlig en god idé?

Dette er spørsmål jeg tror vi kommer til å møte stadig oftere.

Vi har en stor eksisterende bygningsmasse i Norge. Samtidig legger kommunene ned skoler, kontorbygg blir stående tomme og andre bygg får ikke lenger den funksjonen de opprinnelig ble bygget for.

Da bør vi først spørre:

Kan bygget brukes til noe annet?

Og hvis svaret er ja:

Hvordan gjør vi det på en god måte?

Det er her jeg synes Bygg.Chat blir spesielt interessant.

Vi har kunnskapen – men finner vi den når vi trenger den?

Byggenæringen mangler ikke kunnskap.

Vi har forskrifter, standarder, veiledere, kommunale planer, fagrapporter, produktdata og mange års erfaring.

Problemet er at kunnskapen er spredt.

Den finnes på forskjellige nettsteder, i forskjellige dokumenter og i forskjellige systemer. Og når vi står med en konkret problemstilling, er det ikke alltid så enkelt å vite hvor vi skal begynne.

Jeg har selv jobbet med digitalisering av byggenæringen i mange år, og dette er noe av det jeg synes er mest interessant med ByggChat:

Hvordan kan vi gjøre all den kunnskapen vi allerede har, enklere å finne og bruke?

Det starter ikke nødvendigvis med en BIM-modell

Når vi snakker om digitalisering av bygg, er det lett å begynne med BIM.

Men hvis vi går tilbake til den gamle skolen, er det ikke sikkert at det finnes noen BIM-modell i det hele tatt.

Kanskje finnes det noen gamle tegninger. Kanskje ligger det noen PDF-er i kommunens arkiv. Kanskje finnes det litt dokumentasjon her og litt der.

Noen ganger finnes det nesten ingenting.

Da må vi først finne ut hva vi faktisk har.

Det kan være nødvendig å supplere dokumentasjonen med oppmåling, fotografering eller 3D-laserskanning. Etter hvert kan dette gi oss et bedre digitalt og strukturert bilde av bygget.

Men laserskanningen er ikke målet i seg selv.

Poenget er å få et godt nok digitalt grunnlag til at vi kan begynne å stille de riktige spørsmålene om bygget.

Og da kommer ByggChat inn.

Hva om vi kunne spørre om akkurat dette bygget?

La oss si at kommunen har samlet det som finnes av informasjon om skolen.

Tegninger. Arealer. Regulering. Bygningsdata. Kanskje en skanning. Kanskje en BIM-modell etter hvert.

Så stiller vi spørsmålet:

Hva må vi undersøke for å kunne gjøre denne skolen om til boliger?

Det er her jeg tror Bygg.Chat kan bli veldig interessant.

I stedet for at vi må starte med å lete oss gjennom en mengde dokumenter, kan vi få hjelp til å finne frem til relevant regelverk, standarder og veiledere.

Men enda viktigere:

Vi kan etter hvert koble denne kunnskapen til det konkrete bygget.

Da blir spørsmålet ikke bare:

«Hva sier reglene om å bygge boliger?»

men:

«Hva betyr disse reglene for akkurat dette bygget?»

Det er en ganske stor forskjell.

Fra informasjon til bedre beslutninger

La oss si at vi finner ut at skolen i utgangspunktet egner seg for boliger.

Da begynner de interessante diskusjonene.

Kanskje har deler av bygget gode forutsetninger for transformasjon.

Andre deler har utfordringer med dagslys.

Noe kan beholdes. Noe må bygges om.

Brann, energi, tilgjengelighet, inneklima og utearealer kan få stor betydning.

Og plutselig er ikke spørsmålet bare hva som er mulig, men hva som er fornuftig.

Her mener jeg ByggChat kan få en viktig rolle.

Ikke ved å erstatte arkitekten, rådgiveren eller byggesaksbehandleren.

Men ved å gjøre det enklere å finne frem til kunnskapen de trenger for å gjøre jobben sin.

Verdien er forskjellig – men henger sammen

Det fine med denne problemstillingen er at mange aktører kan ha nytte av den samme kunnskapen.

Kommunen kan få et bedre grunnlag for å vurdere hva som skal skje med bygget.

Byggherren kan få tidligere oversikt over muligheter, krav og risiko.

Arkitekten kan raskere undersøke hvilke rammer som gjelder for ulike løsninger.

Rådgiveren kan lettere finne frem til relevante krav og standarder.

Entreprenøren kan få et bedre bilde av hva kravene betyr når løsningen skal bygges.

Og når bygget en dag er ferdig, kan den samme informasjonen være nyttig for den som skal forvalte og vedlikeholde bygget.

Det er dette jeg synes er spennende:

Den samme kunnskapen kan skape verdi for mange forskjellige aktører – på forskjellige tidspunkt i byggets liv.

Standardene er en viktig del av bildet

Jeg er også spesielt opptatt av hvilken rolle standardene kan få i dette.

Vi har et enormt kunnskapsgrunnlag i standardene våre. Problemet er at de i stor grad er laget for mennesker som skal lese og tolke dem.

Skal vi få virkelig nytte av KI, må denne kunnskapen kunne brukes digitalt.

Det betyr ikke at vi skal erstatte standardene eller gjøre dem mindre viktige.

Tvert imot.

Jeg tror standardene kan bli enda viktigere når de blir tilgjengelige i de digitale arbeidsprosessene våre.

For meg er derfor digital tilgang til standarder en helt sentral del av ByggChat.

KI er bare interessant dersom den får tilgang til riktig og pålitelig kunnskap.

Fra skole til boliger – og mye mer

Skolen er bare ett eksempel.

Den samme problemstillingen gjelder når vi skal transformere kontor til bolig, rehabilitere eldre bygg, vurdere ombruk fremfor riving eller finne ut hvordan eksisterende bygg kan få et nytt liv.

Og kanskje er dette noe av det viktigste vi kan bruke digitalisering til fremover:

å gjøre det enklere å ta vare på og videreutvikle byggene vi allerede har.

Vi trenger ikke alltid å rive og bygge nytt.

Men for å kunne ta de gode beslutningene må vi forstå både bygget vi har og kravene vi må forholde oss til.

Bygg.Chat handler om mer enn en chatbot

Navnet ByggChat kan kanskje få oss til å tenke at dette først og fremst handler om en chatbot.

Det gjør det egentlig ikke.

Chat er bare måten vi snakker med systemet på.

Det interessante er alt som ligger bak:

Standarder, regelverk, veiledere, prosjektinformasjon, bygningsdata og etter hvert BIM – satt sammen på en måte som gjør at vi kan bruke KI til å finne sammenhenger og stille bedre spørsmål.

Jeg tror det kan bli et viktig bidrag til den videre digitaliseringen av byggenæringen.

For når kommunen spør:

«Kan vi gjøre denne gamle skolen om til boliger?»

bør vi ikke nødvendigvis starte med å lete etter informasjon.

Vi bør kunne starte med:

«La oss se hva vi allerede vet – og finne ut hva vi trenger å vite.»

Det er, slik jeg ser det, noe av det ByggChat handler om.

---