Hvordan finner vi ut hvilken informasjon vi faktisk har behov for?

Det siste tiåret har den norske byggenæringen blitt god til å beskrive hvor den vil. Digitalt Veikart 2.0 staket ut ambisjonen om en datadrevet næring gjennom hele livsløpet. OSCAR Value rettet oppmerksomheten mot verdien byggene skaper i drift og bruk. Bridging the Gap ba aktørene resonnere baklengs fra en ønsket digital framtid til hva som må skje i dag. Alle tre peker mot det samme: målet er tydelig, men veien dit er det ikke. Organisasjonene vet at de trenger bedre informasjon. Likevel er det få som kan si presist hvilken informasjon, til hva og hvorfor.

Det ISO 19650 lar stå åpent

ISO 19650, den internasjonale standarden for informasjonsforvaltning med BIM, beskriver veien som en prosess. De blå pilene i figur 11 i del 1 danner et lukket kretsløp. Informasjonskrav defineres og formidles, oppdrag bekreftes, informasjon produseres i prosjektfasen og forvaltes i driftsfasen, eiendelens ytelse vurderes, og kretsløpet går tilbake til strategisk planlegging.

Prosessen er godt beskrevet. Det standarden lar stå åpent, er hva som skal følge med i hver runde, nemlig begrunnelsen for at et gitt krav finnes. Figuren tegner til og med inn beslutningspunktene for byggherre, brukere og myndigheter. Men ingenting kobler disse beslutningene til informasjonen som skal understøtte dem, eller fører et krav tilbake til formålet som begrunnet det. I praksis kopieres kravene fra forrige prosjekt eller fra en mal. Sløyfen fra ytelsesvurdering tilbake til nye krav er tegnet, men aldri lukket.

Det som mangler, er en måte å knytte data til bruken av dem, bruken til beslutningene den informerer, og beslutningene til formålene organisasjonen faktisk arbeider mot. Med en slik kobling kan hvert informasjonskrav svare på spørsmålet «hvorfor trenger vi dette?». Svaret kan da følges begge veier: fra strategi ned til spesifikasjon, og fra ett enkelt dataelement opp til verdien det skaper.

Fra fagspørsmål til informasjonskrav

Arbeidet starter ikke fra null. Gjennom en workshopserie i regi av Prosjekt Norge i 2023–2025 har vi, sammen med byggherrer, rådgivere og forvaltere, prøvd ut en enkel metodikk for å utlede informasjonskrav fra de spørsmålene fagfolk faktisk stiller. Workshopene ble holdt hos blant andre Statnett, Statkraft, Bane NOR, Sweco og Rambøll.

Fagspråkspørsmål (Plain Language Questions, PLQ) brytes ned til digitalspørsmål (Actual Digital Questions, ADQ). Hvert digitalspørsmål peker på én bestemt informasjonsbit, for eksempel U-verdien til et vindu eller friksjonskoeffisienten til et gulvbelegg. Metodikken er oppsummert i rapporten «Oppsummering workshopserie NS-EN ISO 19650» (Rekve og Hjelseth, Prosjekt Norge, 2025). Erfaringene viser at aktørene raskt tar i bruk en slik spørsmålsbasert tilnærming. De viser også hvor sjelden dagens informasjonskrav kan begrunnes i et konkret spørsmål eller en konkret beslutning.

Et grunnlag for å verdsette informasjon

En slik sporbarhet gir også et grunnlag for å verdsette informasjon. Det har næringen aldri hatt. Workshopene antydet allerede mønsteret. Informasjon som ikke kan knyttes til noe spørsmål, er ren kostnad, mens informasjon som svarer på mange spørsmål, er tilsvarende mer verdifull. Informasjon som understøtter mange kritiske beslutninger, er verdt å kvalitetssikre, mens informasjon som ikke understøtter noen beslutning, kan stilles spørsmål ved. Det gir eierne grunnlag for å prioritere, for å spesifisere mindre, men bedre, og for å fylle hullet ISO 19650 tegner opp, men lar stå åpent.

Prosjektet spør hvordan slike koblinger kan etableres, vedlikeholdes og deles i praksis.

#ISO19650 #informasjonskrav #informasjonsforvaltning #EiendomsBIM #ProsjektBIM