Har du lov til å laste standarden din opp i ChatGPT?

Mange virksomheter kjøper standarder som PDF og laster dem deretter opp i ChatGPT, Claude eller andre KI-verktøy. Det kan være en effektiv måte å bruke KI på. Men har du egentlig kjøpt retten til å gjøre det?

Dette er en problemstilling jeg tror mange virksomheter i bygg- og anleggsnæringen ikke har tenkt over.

Jeg har hørt om flere som gjør akkurat dette. De kjøper en standard, laster PDF-en opp i en KI-tjeneste og ber KI-en kontrollere prosjektdata opp mot kravene i standarden.

Faglig sett gir det veldig god mening.

Men juridisk er det ikke nødvendigvis like enkelt.

Du kjøper en lisens – ikke en fri kopi

Standarder er beskyttet av opphavsrett. Når du kjøper en standard fra Standard Norge, kjøper du en lisens til å bruke innholdet. Det betyr ikke at du automatisk har rett til å kopiere innholdet og gjøre det tilgjengelig i andre systemer.

Standard Norge er tydelig på dette i sin informasjon om opphavsrett og bruk av standarder. Les mer om opphavsrett og bruk av standarder hos Standard Norge.

Og da kommer det interessante spørsmålet:

Hva skjer når jeg laster PDF-en opp i ChatGPT?

Da blir dokumentet kopiert, lastet opp og behandlet i et annet digitalt system og gjort tilgenglig for dse store språkmodellene. Om dette er tillatt, vil blant annet avhenge av lisensvilkårene og hvordan tjenesten brukes.

Språkmodellene og KI-agentene som leser opplastede PDF’er kan gjenskape standarder og bruke disse i andre sammenhenger, bl.a. i nye tjenester som de store KI-aktørene nå utvikler i stort tempo. Dersom dette skjer i stor skala, vil både ISO og andre standardiseringsorganisasjoner nærme seg et ‘Kodak-moment’.

Derfor skal vi være forsiktige med å si at all opplasting av standarder til KI automatisk er ulovlig. Men det er heller ikke riktig å anta at fordi virksomheten har kjøpt standarden, kan den fritt lastes opp i hvilken som helst KI-tjeneste.

Dette kan få økonomiske konsekvenser

Dette er heller ikke bare en akademisk diskusjon om opphavsrett.

Åndsverkloven gir rettighetshaveren mulighet til å kreve blant annet vederlag og erstatning ved ulovlig bruk. Ved forsettlige eller grovt uaktsomme inngrep kan konsekvensene bli større. Loven åpner også for bøter og, ved grove inngrep, fengsel.

Det betyr ikke at en virksomhet som i god tro laster opp en standard i ChatGPT plutselig står i fare for en straffesak. Men det betyr at dette er et område virksomheter bør ha et bevisst forhold til.

For meg handler dette også om noe annet:

Omdømme.

Seriøse virksomheter bør vite hvilke rettigheter de har kjøpt – og hvilke de ikke har kjøpt.

Men selvfølgelig skal vi bruke KI!

Jeg synes ikke konklusjonen skal være at vi må slutte å bruke KI på standarder. Tvert imot.

Det er nettopp her jeg mener vi trenger bedre løsninger.

I ByggChat jobber vi med å gjøre standarder og annen kvalitetssikret byggfaglig kunnskap tilgjengelig for KI på en kontrollert måte.

Prof. Bernt Bremdal har en god artikkel på digital suverenitet på Bygg.no. Han er også forskningsansvarlig i ByggChat-prosjektet og utvikler spesifikasjonene for konseptet SecurePod kjører språkmodeller lokalt og lukket for å bl.a. sikre at standarder og annet opphavsrettslig materiell ikke ‘lekker’.

Målet er at vi skal kunne stille spørsmål til standardene og bruke dem i praktiske arbeidsprosesser, uten at hver enkelt bruker må kjøpe en PDF og laste den opp i en tilfeldig KI-tjeneste.

Det er en viktig forskjell.

Vi skal ikke gjøre standardene mindre tilgjengelige.

Vi skal gjøre dem mer tilgjengelige – på en lovlig og ryddig måte.

Standard Norge har gitt sin støtte til ByggChat-prosjektet. Det synes jeg er viktig. For målet er ikke å omgå opphavsretten. Målet er å finne en god måte å kombinere verdifull, standardisert kunnskap med den nye KI-teknologien.

Jeg tror dette bare er begynnelsen.

Når KI for alvor tas i bruk i bygg- og anleggsnæringen, kommer vi til å bruke standarder, forskrifter, veiledninger og annen faglig kunnskap mye mer aktivt enn i dag.

Bør standarder være pålagt?

DiBK krever i TEK17, §17 – bruk av NS 3451 (bygningsdelstabellen) i klimagassrapporter. Pålagte standarder er ikke gratis. EU-domstolen fastsatte i dommen C-588/21 P, Public.Resource.Org og Right to Know mot Kommisjonen, kalt «Malamud-dommen» i storkammer 5. mars 2024 etten til innsyn i dokumenter. Den sier ikke direkte at standardene skal være gratis, men i praksis har den likevel ført til at Kommisjonen må gi gratis tilgang på forespørsel.

Dette er et tema som også bl.a. Steen Sunesen i BuildingSMART Norge tar opp i denne artikkelen i Bygg.no, som bl.a. handler om at vi en trenger innsyn i informasjon og felles strukturer som kan øke effektiviteten og redusere risikoen i byggeprosjekter.

De viktigste standardene å begynne med er klassifiserings- og krav-standarder. De burde vært frikjøpt for bruk i byggenæringens IT-systemer.

Uansett må vi også ha kontroll på hvem som eier kunnskapen, hvem som har lov til å bruke den – og hvordan KI får tilgang til den.

Det er like viktig som selve teknologien.