Med gjennomgånde bruk av BIM og KI-verktøy er det enklere å bygge, bruke og forvalte geometri og informasjon knyttet til byggets livsløpsfaser.
BIM’en som informasjonsbærer – fra byggesøknad til prosjektering, bygging, drift og ombruk – eller som underlag for klimagassberegninger
Vi må i større grad diskutere formålet med maskinlesebare og maskintolkbare data i bygg, anlegg og eiendomssektoren, enten det er mer statiske BIM-data med geometri og egenskaper eller dynamiske data fra sensorer, datafangst ved bruk av kunstig intelligens (AI), språkteknologi, semantisk teknologi, maskinlæring m.m. Hvilke BIM-data skaper verdi for hvem – i hvilke brukssituasjoner?
Nå kommer kommuner med sterke føringer som vil stimulere til BIM som format for byggesøknader. I følge DIBK er dette ‘gryteklart’ og testet, bl.a med validatorer mot regelverket. Dette åpner for en ny og effektiv BIM-basert prosess som kan vare langt inn i driftsperioden for bygget og maner til diskusjoner om modell-oppsett og forretningsmodeller som støtter overføring og beriking av BIM’en mellom faser og fag i hele byggets levetid.
Vi vil bruke validatorer, regelsjekkere, kunstig intelligens (AI), språkteknologi, semantisk teknologi, maskinlæring m.m. for å tolke data og skape informasjon med relevant og nytte i praktiske løsninger for datadrevet modernisering av næringen. Da må datakildene være relevante, tilgjengelige og klare for bruk.
Åpne BIM-standarder som IFC er nødvendige, men ikke tilstrekkelig strukturer for fremtidens databehov. Spesielt vil økt automatisering – med koblinger til produksjonasystemer, roboter, sensorer m.m. – kreve smarte løsninger og koblinger mot egenskapsett i IFC-formatet. Vi ser imidlertid med interesse mot lansering av IFC 5, som visstnok skal støtte datastrukturer i smarte byer, smarte bygg etc.
Livsløsmodulene i NS 3720 er en nyttig struktur nå vi diskuterer bl.a. miljøbelastinger og klimagassregnskap.
Vi tror at BIM’em, men sine muligheter for visualisering, beriking og gjenbruk av data og geometri, den mest relevante bærer av – og inngang – til det aller meste av bygningsinformasjon – fra vugge til gjenbruk.
Vår arbeid med praktiske piloter og prosjekter i BIM Verdi har behov for et ‘veikart’, struktur og bekreper som kan skape mening og forenkle kommunikasjonen og effektivisere våre prosesser. Derfor forsterker vi bruke av BIM’en som gjennomgående ‘informasjonshub’ for utfordringer, oppgaver, piloter og tjenester gjennom hele livsløpet. Nøkkelen her er standardisert og maskinlesbare data som gir sømløs dataflyt og kan tolkes av bl.a nye AI-verktøy.
BIM-data kan også har stor, potensiell verdi for andre næringer og situasjoner. La meg ta et eksempel: Brannen i et parkeringshus på Sola 7. januar 2020 ødela 1300 biler fordi sprinkelanlegget var satt ut av drift på grunn av vedlikehold. Skadeomfang: 360 mnok bygg + 1300 biler + inntektsavbrudd + +. Dersom forsikringsselskapet hadde på en eller annen måte fått varsel om bortfallet av slokningssystemet i form av endringer i driftsBIM’en, så hadde 1) enten premien blitt mangedoblet i det øyeblikket sprinkelanlegget ble koblet ut – eller 2) forsikringen blitt avsluttet grunnet brudd på forutsetningene i forsikringsavtalen.
BIM Verdi ser stadig på alternative anvendelser av BIM’en i et verdiskapingsperspektiv. Responsen fra forsikringsbransjen på dette mulighetsbilde var at de ikke har kunnskap eller kapasitet til å håndtere denne type data som påvirker deres risikovurderinger – og dermed premiefastsettelsen.
Vi ønsker å utfordre alle som har et forretningsmessig forhold til bygg, anlegg og eiendom til å sette seg inn i mulighetene med å bruke eksisterende data fra bygg i samspill med egne systemer.
BIM Verdi er aktiv på feltene under som har en rød ramme.
