BIM'en kan ha flere bruksområder:

MiljøBIM

Klimagassberegninger kan bli enklere, bedre og billigere
– med riktige verktøy og kompetanse.

BIM Verdi har fått støtte til MiljøBIM-prosjektet fra Viken Fylkeskommune for å utstyre entreprenører og byggherrer med ny kunnskap og digitale redskaper som gjør at dem i stand til å møte de nye kravene til klimagassberegninger og livsløpsanalyser, på en effektiv, konstruktiv og vettug måte.

Vi tror at bygningsinformasjonsmodellen (BIM’en) er et egnet sted til å lagre og å hente miljødata til klimagassberegninger. En ny standard – ISO-EN-22057 – Broen mellom EPD (miljøvaredeklarasjoner) og BIM – gjør dette mulig.

Store klimagassutslipp kan tilskrives produksjon, transport og bruk av byggevarer. Store utslippsreduksjoner kan tilsvarende oppnås ved å bygge klimasmart og velge byggevarer med lave klimagassutslipp. Av den grunn kom DiBK med et lenge bebudet krav om klimagassregnskap. Gjeldende fra 1. juli 2022 stiller «TEK17.1» krav om at regnskap for klimagassutslipp for materialer brukt i boligblokker og yrkesbygninger.

– Klimagassregnskapet skal være basert på standarden «NS 3720:2018,» men det MÅ foreløpig ikke være et fullt livsløpsregnskap. DiBK har inntil videre begrenset regnskapet til å gjelde for utslipp knyttet til materialer, definert etter bygningsdelstabellen. Heldigvis kan vi vel si, for selv et klimagassregnskap begrenset til materialer vil fort vise seg vrient nok for de fleste, sier Krogshus.

Fikk støtte for å samordne, skape innovasjon og finne løsninger

Viken Fylkeskommune ga på forsommerens i år nettverket BIM Verdi tilsagn om økonomisk støtte over to år til prosjektet «MiljøBIM.» Tanken bak tildelingen er at prosjektet skal gi spesielt små og mellomstore entreprenører større evne til selv å utføre klimagassberegninger med nye, digitale og løsninger som følger de nye standardene som gir maskinlesbare og maskintolkbare data. Dette vil gi byggenæringen mer kontroll og tilgang på egenskapsdata gjennom hele prosjektprosessen og gi praktisk kunnskap om nye digitale løsninger som de selv kan styre og som gjør de i stand til å levere på de nye kravene en effektiv måte.

Som navnet MiljøBIM indikerer, så vil miljødata koblet til BIM’en forenkle forståelse, systematisering, gjenbruk og visualiseringer av klimadata. Prosjektet vil prioritere prosjekter og piloter med detaljerte modeller og utfordringer knyttet til maskinlesbare EPD’er. Miljødata fra EPD til BIM vil være mulig ved bruk av den nye standarder NS22057, kalt ‘Broen mellom EPD og BIM’ som omtales senere i artikkelen.

– Så langt har vi ti offentlige og private virksomheter i Viken med på laget, men vi ønsker oss langt flere. Både som leverandører, utførende og rådgivere i prosjektet. Foreløpig vil vi konsentrere oss om å kartlegge behov og faktiske problemstillinger gjennom worskshops og erfaringsmøter. Slik at vi kan møte utfordringene i samlet flokk og slipper å finne opp kruttet på nytt hver for oss. Deretter håper vi allerede i løpet av høsten og vinteren å utarbeide en søkbar oversikt over relevante verktøy, tjenester, aktører og kunnskapsressurser, sier Krogshus, som ønsker flere deltagere som ønsker å delta aktivt med konkrete utfordringer og byggeprosjekter – velkommen inn.

Store penger å spare i alle ledd på digitale løsninger

Spesielt stor vekt ønsker nettverkslederen å legge på nye, bedre og billigere digitale løsninger og praktiske utprøving av disse. 

– Ifølge statistisk sentralbyrå behandler de 51 kommunene i Viken alene rundt 13 000 byggesøknader i året. Ansvarlig søker for rundt 3 500 (anslag) av disse må levere klimagassregnskap med ‘faktisk bruk av byggematerialer’ slik det er angitt i SAK10 § 12-2 bokstav n. Økt tilgang og bruk av nye løsninger internt i bedriften krever ny kompetanse, men kan gi store gevinster i tid, fleksibilitet og kostnader og ikke minst kontroll og tilgang på maskinlesbare data for gjenbruk og beriking. Om jeg våger meg ut på en forsiktig antagelse vil hvert byggeprosjekt kunne spare 20 000 kroner ved å gjøre mye av beregningene selv. Dette representerer en gevinst 70 millioner kroner, bare i Viken. Og da har vi ikke regnet med den samfunnsmessige verdien hos etatene som i fremtiden kan bruke maskinlesbare miljødata for sammenstilling, validering, analyser etc.

Ny standard for der miljødeklarasjoner kan leses og tolkes av maskiner

Anne Rønning – fagrådgiver i MiljøBIM-prosjektet, seniorforsker i Norsus har ledet arbeidet med en ny internasjonal standard med det mål for øyet å gjøre miljødata og informasjon fra miljødeklarasjoner (EPD’er) tilgjengelige for maskiner via BIM-modeller. Standarden er døpt «ISO 22057 Data templates for the use of environmental product declarations (EPDs) for construction products in building information modelling (BIM)». Se artikkel her.

Ifølge Rønning gir den økte bruken av BIM det enklere å kvantifisere det respektive byggets små og store komponenter.  Maskinlesbare EPD’er er av den grunn en ypperlig kilde og grunnlag for presise beregninger. Uansett om det skulle være direkte innen den gitte BIM’en eller i det foretrukne LCA-verktøyet.

–  Det avgjørende er at EPD’ene er i samme format som øvrig digital produktdokumentasjon. Den nye standarden benytter allerede standardiserte krav og metoder for utarbeidelse av produktdatamaler for å gjøre EPD-dataene maskintolkbare for å sikre at miljødataene utveksles i samme struktur og på samme digitale språk som all annen produktinformasjon, sier Rønning.

Oslo-regionen stiller felles krav til klimagassregnskap – ut over TEK17-1

Norsk Kommunalteknisk Forenings «Osloregionnettverket» har jobbet aktivt med hvilke krav som skal stilles til klimagassregnskap. Osloregionnettverket stiller krav til klimagassberegninger både ved prosjektert og ferdigstilt bygg, samt oppdatering underveis og muligheter å sjekke samsvar med prosjektets klimagasskrav. Dette er krevende i forhold til tekniske løsninger, ressurser, eierskap til data og praktisk kunnskap. Ut fra dette arbeidet har nettverket kommet fram til at fullstendige og transparente klimagassregnskap ikke bare er langt å foretrekke, det er også viktig for at man skal kunne lære fra de enkelte byggeprosjektene og bli i stand til å stille presise kontraktskrav slik at det blir mulig å sammenligne regnskapene mellom prosjekter.

– På den måten sikrer vi at kontraktskrav om klimagassreduksjoner faktisk følges. Vi vil heretter kreve at det leveres klimagassberegninger både for prosjektert og ferdigstilt bygning og at det brukes aktivt som et styringsverktøy gjennom byggeprosessen. Kravene som nå stilles i regionen, viser blant annet noe om omfanget av beregningene og legger særlig vekt på klimagassregnskapet for byggematerialene samt energifaktorer, eierskap til dataene, kvaliteten på dem og hvordan det skal rapporteres, sier nettverksleder Jonas Tautra Vevatne, i en pressemelding.

BIM Verdi som skapt for oppgaven

BIM Verdis Bård Krogshus er av den oppfatning at kravene til klimagassberegninger fra Osloregionnettverket faktisk viser seg å være skarpere enn de «TEK17-1» stiller. Han tror også at disse kravene sammen med de erfaringene BIM Verdi har gjort seg gjennom, snart ti år, vil være til stor nytte i dette nybrottsarbeidet som ligger foran en samlet norsk byggenæring.

– Så vidt jeg har skjønt finnes det per i dag ikke mange gode eksempler på verken visualisering eller tilgjengeliggjøring av miljødata i en BIM-modell, MEN brikkene for å få det til er til stede. Alt handler derfor om å få dem til å falle på plass og danne et bilde vi alle er fornøyd med og som tilfredsstiller de behov vi sammen skal finne fram til i den nærmeste framtid.

Vi har gjort den første piloten ved å berike egenskapsettet med klimadata. Flere testprosjekter med detaljerte modeller ønskes slik at vi får testet flere løsninger for dette, avslutter Krogshus.