Skreddersøm av virksomhetsspesifikkt «Digitalt veikart»

Norgeshus fikk løst sine logistiske flaskehalser

En sentral utfordring i denne sammenhengen er å få relevante og verifiserte grunndata for byggevarer slik at feil lukes ut der de oppstår og ikke hoper seg opp til en uhåndterlig og stor mengde følgefeil utover i de respektive prosjektene. Skal vi nå målene i Digitalt veikart kreves det både åpenhet, transparens og en felles oppfattelse av hvordan samhandlingen skal foregå. Kall det gjerne en «digital summetone.» I BIM Verdinettverk forsøker vi å samle flest mulig aktører, identifisere informasjonsflaskehalser og sammen strukturere og løse disse gjennom analyse, faktabasert rådgivning og gjennomføring av pilot- og referanseprosjekter. Innledningsvis kjører vi derfor en kort og konsis analyse hvor vi ser på modenheten i virksomheten for å nærme seg BNLs mål. Kall det gjerne skreddersøm av et virksomhetsspesifikt Digitalt veikart.

Selv de flinkeste i klassen sliter

Norgeshus er blant de som har kommet lengst med digitaliseringen. Langs hele verdikjeden. Fra arkitekt, via bygging til dokumentasjon, overtagelse og bruk, bruker de digitale verktøy basert på åpne standarder og teknologi. Allerede i november 2017 mottok da også Norgeshus hederlig omtale for sitt «Trendkonsept» under «buildingSMART International Technical Summit» som ble avholdt i London. 

Under BIM Verdis forarbeid til et skreddersydd, digitalt veikart for husprodusenten, ble det imidlertid avdekket flere flaskehalser. Disse flaskehalsene ble det så tatt tak i på et Pilotseminar i regi av BIM Verdinettverk. På seminaret ble det gjennom aktivt netteverksarbeid skissert en løsning på på utfordringene Norgeshus sto ovenfor. 

– At vi mottok utmerkelsen «Honourable Mention» ser vi på som en stor anerkjennelse for kompetansen vi har opparbeidet oss gjennom det pågående arbeidet med å implementere BIM. Siden vi startet utviklingen av Trendkonseptet i 2013 har det vært et uttalt mål å bruke åpenBIM bredt. Og erfaringene fra de snaut tre hundre Trendboligene vi har bygd, viser at vi har en mer effektiv ressursbruk, reduserte kostnader, kortere byggetid og en bedre byggekvalitet enn i tidligere prosjekter. Vi sliter imidlertid fortsatt med systemene for varebestilling, byggeplasslogistikk og vi klarer heller ikke å berike BIM-modellen med produktdata. Delvis skyldes dette dårlig kvalitet på selve informasjonen – og distribusjonen av den – fra varedatabasenes side. Og delvis at de digitale verktøyene har vist seg noe umodne, sier administrerende direktør i Norgeshus, Dag Runar Båtvik. 

Følgefeil og flaskehalser

Det er spesielt i skjæringspunktene mellom Norgeshus’ leverandør Optimera, NOBBs varedatabase og Logiqs løsning for håndtering av produktdataene, som gjør at varelogistikken bryter sammen. Dette medfører blant annet at man ikke har fått automatisert bestillinger fra – eller håndtering av – byggevarene.  Husenes «Digitale tvillinger» blir av den grunn heller ikke beriket med korrekt og konsistent data om hva de faktisk består av.

– Vi fikk ikke dataene knyttet til det enkelte produkt inn i modellen, før bestillingen var fakturert. Vi kjørte imidlertid en rekke piloter med ymse programvare-leverandører for å få dette til å harmonisere med vårt egenutviklede prosjekthåndteringssystem. Det var med andre ord I’en i BIM vi sleit med. Ukorrekt og inkonsistente data forplantet seg gjennom prosjektet og hopet seg opp til slutt, slik at den digitale overleverings-dokumentasjonen ikke var til å stole på, sier Båtvik. 

Kappet gordisk knute

André Mamelund fra Logiq var en av de som hadde kommet for å løse opp i informasjons-flaskehalsene Norgeshus opplevde i sin verdikjede. Med et enkelt grep mente  utstyrte han bolighus-produsenten med et verktøy som ikke bare ga en sømløs dataflyt, han kunne også tilby effektiv distribusjon og besparende gjenbruk av korrekte produktdata fra bestilling via byggeplasslogistikk til dokumentasjon og overlevering, via EDI-standarden.

 – I løpet av den nærmeste framtid vil vi lansere en løsning i Norge som er en hundre prosent skybasert og skreddersydd de behovene byggenæringens mange ulike aktører møter i hverdagen. Løsningen er basert på «NeB Supply Material» – eller BEAst Supply Material om du vil – som er et nytt fellesnordisk EDI meldingsformat utviklet for å dekke behovet rundt digital samhandling mellom handel, industri og entreprenører. Standarden åpner for «just in time» leveranser av premerkede varer til byggeplassene, og er allerede i bruk både i Sverige og Norge. Løsningen baserer seg på bruk av GS1s GTIN-standard og buildingSMART Data Dictionary. Meldingene kan inneholde alt fra ordre, ordrebekreftelse, pakkseddel og faktura, og kan brukes både oppstrøms og nedstrøms i systemene til Noregeshus, sa Mamelund.