Vi gir vi deg innsikt i hvordan bygningsinformasjonsmodeller (BIM) kan brukes til å levere CO2-regnskap i tråd med kravene fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Vi deler konkrete eksempler fra virkelige byggeprosjekter og viser hvordan ulike programvareløsninger forenkler arbeidet.
| 08:30 | Velkommen | Helene Rødseth, Næringshagen Østfold |
| 08:40 | Del 1: Mål og agenda | Bård Krogshus, BIM Verdi Hva koster en myndighetspålagt klimagassapport? Hvor mange må/bør vi ha, og hva kan de brukes til? – Kan vi også bruke klimadata til miljødesign av bygg, ombrukskartlegging etc.? Det er tid og penger å spare på å stille mer presise krav til BIM i byggekontraktene, samt bruke nye digitale verktøy – Klimagassrapportering fra bygg er myndighetspålagt, men kan gjøres enklere, raskere, billiger og bedre med eksisterende data fra modellen (BIM-en). Hvordan gjøres dette? Da må det stilles krav til modellen på bl.a. klassifisering, volum/mengde/geometri og materialbeskrivelser. Se www.bimverdi.no/miljobim |
| 08:50 | Del 2: Strengere myndighetskrav til klimagassregnskap kommer – du bør være forberedt! | Trine Dyrstad Pettersen, leder av standardiseringskomiteen for NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger og teknisk sjef i Byggevareindustrien Hva er kravene i dag og hva kommer? – Danmark: 10,5 kg CO2 per m2 per år. Fra 2029 anslås grenseverdien å bli satt til 7,5 kg CO2 per m2 per år. – Norge: Endringer på gang |
| 09:10 | Del 3: Hvordan kan vi halvere tid og kostnad for klimagassberegninger og samtidig gjenbruke dataene etterpå? | Bård Krogshus, BIM Verdi Introduksjon til klimagassberegninger fra BIM. |
| 09:20 | Del 4 a: Demonstrasjon av beregningsverktøy som bruker BIM-data fra referansebygget Hvilke rapporter kan LCA-verktøyene produsere? BREEAM, TEK17, etc. Bruker de revidert veileder (NS 3720 G2) med normerte verdier? Mal for sammenligning av data fra TEK17 LCA-verktøyene viser hvordan de brukes – RTLCA: Mads Ditlevsen – Madaster: Leif I. Nordhus – OneClickLCA: Nikita Chhajer – Reduzer: Eirik Resch Del 4 b: Hva hvis modellen mangler nødvendige data for klassifisering etc.? Ofte er ikke BIM-modellene klassifisert som forventet, spesielt i tidligfase. Magnus Nilsen viser hvordan Sparkel fungerer som et lag mellom ufullstendige BIM-modeller og input til miljøberegninger, og det kan benyttes for rask og automatisert klassifisering av modeller. |
| 10:30 | Del 5: Diskusjon og refleksjoner Rapportresultater fra ulike LCA-verktøy fra samme modell. Hva skyldes forskjellene? |
| 10:50 | Del 6: Oppsummering og veien videre |
| 11:00 | Slutt |
