«Smart Digital Eiendomsledelse»
47 behov fra «Fellesinitiativet for Smart Digital Eiendomsledelse»
Kan vi i BIM Verdi møte noen av deres 47 uttrykte behov?
Fellesinitiativet for «Smart Digital Eiendomsledelse» er en sammenslutning av store, offentlige og private byggherrer og interesseorganisasjoner. Blant annet Nittedal kommune, Rælingen kommune, NMBU, Statsbygg, Sykehuset Telemark, Helse Sør-Øst, Helse Nord, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg, Forsvarsbygg, Norsk Eiendom og Norsk kommunalteknisk Forening (NKF).
Du kan lese mer på NKF sine sider
Du finner også opptak fra vårt webinar den 14. oktober 2021 her
De uttrykte behovene fra «Fellesinitiativet for Smart Digital Eiendomsledelse» er som følger:
1 | Prosesser og systemer må sikre gjenbruk av data, standardisering og forenkle samspillet i driften og mot brukere av våre tjenester. Tjenester og prosesser må være brukervennlige, selvbetjente, redusere manuelle oppgaver og ivareta krav til data sikkerhet og integritet. |
2 | Det skal være enkelt å tilrettelegge nødvendig informasjon på en visuelt effektiv måte i de ulike fagsystemene. |
3 | Med stadig økende datamengde er det avgjørende at datainnsamling og kvalitetssjekk automatiseres. |
4 | Brukergrensesnitt for de ulike brukssituasjoner, særlig førstelinje må være enkelt og intuitivt |
5 | Kvalitet må kunne sikres gjennom automatiserte prosesser i størst mulig grad |
6 | Utvidelsesmuligheter for stadig økt verdi for ulike situasjoner. |
7 | Få mer integrasjon og bedre digital hand-over fra byggeprosess til drift |
8 | Benytte sanntidsdata i drift og vedlikehold for å kunne drive prediktiv vedlikehold og drift basert på faktisk informasjon om bruk. |
9 | Støtte byggeieres miljø- og bærekraftsmål gjennom å synliggjøre eiendomsvirksomhetens miljøpåvirkning og hvordan denne kan minimeres gjennom hele livssyklusen for et bygg. |
10 | Systemer som støtter opp under og muliggjør nye forretningsprosesser innen sirkulærøkonomi. |
11 | Vi ønsker løsninger som skaper rask verdi i virksomheten, uten at store deler av systemlandskapet må skiftes ut eller leveres av samme leverandør. |
12 | Gjøre bygningsinformasjonen tilgjengelig og relevant for aktørenes bruk gjennom høy grad av visualisering av bygningsinformasjon |
13 | Økt samfunnsøkonomisk nytte av bygget |
14 | Fokus på stabil drift og fokus på smarte prosesser |
15 | Alle nødvendige tjenester som er nødvendige for godt ytende byggverk og eiendomsdrift og forvaltning skal være del i den digitale plattformen. |
16 | Gi forutsigbarhet til markedet og at leverandørmarkedet jobber sammen. |
17 | Bedre verktøy for aktiv bruk av LCC som beslutningsstøtte. |
18 | Enklere hverdag for medarbeiderne og ledelsen gjennom bedre beslutningsgrunnlag knyttet til styring og forvaltning av eiendomsmassen. |
19 | Bedre samhandling med eksterne og interne leverandører og partnere. |
20 | Applikasjoner som sikrer informasjonsflyt mellom BIM, LCC, FDVUS, økonomi, logistikk mv gjennom integrerte løsninger eller ved å dokumentere nødvendige grensesnitt mellom løsningene. |
21 | Ulike applikasjoner i eiendomsforvaltningen og driften skal forholde seg til felles datagrunnlag og BIM-modell, slik at informasjon hentes og oppdateres ett sted. |
22 | En åpen plattform som “hub” for alle fagsystemer og databaser som håndterer data om eiendommen, med BIMen som struktur. |
23 | Grunndata / masterdata skal kun vedlikeholdes ett sted. |
24 | Vi skal skrive inn dataen kun én gang og data skal eies av byggeier. |
25 | Data og informasjon fra ulike faser i en byggverks levetid skal være enkelt å dele og skal flyte sømløst. |
26 | Data er tilgjengelig for de som trenger det, i den situasjonen vi trenger det. |
27 | Det skal kunne differensieres hvilken type informasjon de ulike fagsystemer får tilgang til og kan håndtere |
28 | Eksisterende informasjon i BIM modellen må gjøres tilgjengelig i brukssituasjonen. |
29 | Visuelt grensesnitt vil gi mer effektiv tilgang til informasjonen knyttet til lokasjon. |
30 | Navigering og orientering i 3D modell integrert i løsningen |
31 | Løsningen må muliggjøre samhandling og aktivisering av tid som aspekt (for eksempel til prosjekter eller for oversikt over historikk) |
32 | Logisk sammenstilling i forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av et bygg >(tid, sted, info, tilgang) |
33 | Fagsystemer skal hver for seg kunne berike felles masterdata |
34 | Data/informasjon må kunne kobles opp mot objekt/rom/system |
35 | All prosjekt- og driftsdokumentasjon og historie er knyttet til objekter i en informasjonsmodell (visuelt) |
36 | Åpen BIM med all driftsinformasjon og historie streames til mobile enheter. |
37 | Prosjektinformasjonsmodell er hovedlager, alle andre systemer er knyttet til denne for synkronisering av nøkkeldata |
38 | Det er en interopabilitet ved at sensorer beriker modellen. Direkte kommunikasjon mellom modell og funksjonelle systemer. |
39 | Det er samspill med tradisjonelle kontrakter og nye kontrakter som integrated project delivery (IPD) som tar ut det digitale potensialet. Modellen benyttes både i prosjekter, drift, for ansatte, brukere og besøkende. |
40 | Riktig nivå på bruk av teknologi og digital støtte, med ambisjon om økt grad av automatisering på sikt. Implementering må skje stegvis for å få med hele organisasjonen gjennom organisasjonsutvikling og forbedret digital prosess-støtte. |
41 | Teknologi som muliggjør prediktivt vedlikehold, og som kan integreres med sentrale drift- og overvåkningsanlegg. |
42 | Bruk av teknologier som er i tråd med visjonen i BNL sitt Digitale veikart (19.12.2017) |
43 | Bruk av åpen BIM/IFC til datafangst og visualisering, og på lenger sikt stille krav til digitale tvillinger. |
44 | Vi vil stille krav til bruk av åpne standarder. |
45 | Forutsetning for å nå mål er at det finnes åpne løsninger og åpne standarder (ref. Joint Statement). |
46 | Løsninger som sikrer en drift og forvaltning som følger lover og forskrifter og sikrer korrekt dokumentasjon til lov- og forskriftspålagte kontroller. |
47 | Sømløs og synkronisert dataflyt basert på åpne standarder og grensesnitt (API), ikke proprietære formater. |